Det forekommer knapt noen åpen faglig debatt om teknisk analyse i Norge. Dette i motsetning til nær sagt alle andre fag, der det å utsette seg for kritikk (blant fagfeller) og etterprøve andres funn er en selvfølgelig del av den faglige virksomhet. I 2014 begynner jeg så smått å se på de etablerte miljøene for teknisk analyse i Norge, og jeg begynner med Stein Ove Haugen (www.hegnar.no, Hegnar TV og Kapital). Jeg forventer ikke en diskusjon i første omgang, men den kommer nok i løpet av året.

I dag publiserte Haugen en analyse av Dow Jones som jeg finner ganske interessant. Det er mest fordi den illustrerer en tendens både han og andre norske analytikere har til å trekke trendlinjer i diagrammer på en måte jeg mener ikke er holdbar. Det gjelder i første rekke Investtech foruten Haugen. Men hvordan trekker man best trendlinjer i et diagram? Det er i det minste åpent for debatt.

I artikkelen Er dette 1929 om igjen? viser Haugen først til en bloggpost fra 27. november 2013 i McClellan Financial Publications. Denne er i og for seg også interessant nok. Der vises det til likheten mellom kursutviklingen for Dow Jones i henholdsvis 1928-29 og 2012-13. I 1929 kom som kjent det legendariske fallet som innledet en lang, depressiv periode på børsen og i økonomien. Hvis historien gjentar seg kan det med andre ord hende vi er inne i en kritisk fase akkurat nå. Haugen skal ha kreditt for at han snappet opp McClellands post.

Etter november 2013 har DJIA ganske riktig fortsatt oppover, og satt en topp rundt årsskiftet 2013/2014, for så å flate ut og falle brått med rundt 4 % de siste tre dagene (frem til fredag 24. januar). Likheten er så langt ganske uncanny, som de sier der borte. Tom McClellan henviser sågar til to andre analytikere som med ulike metoder peker ut midten av januar 2014 som en sannsynlig topp. Dette skrev han altså i november 2013.

Det å finne mønstre fra fortiden, som kanskje vil gjenta seg i nærmeste fremtid, er selve essensen i teknisk analyse, så McClellands post er som sagt interessant. Men det er først når de avgjørende bruddene kommer at du har en sannsynlig videre retning, og kan sette et første kursmål. Så hvor er de kritiske nivåene her? McClelland har ikke markert dem, men det har Haugen:

(Haugens diagram)

Diagrammet viser Dow Jones over en treårsperiode, med 14 dagers RSI. Det er markert lange trendlinjer for begge, og også horisontale nivåer på rundt 15 700 og 14 800 (og 14 400). Disse to nivåene (men ikke 14 400) er jeg enig i er signifikante, noe man fort ser med å sammenligne med grafen fra 1929:

(Mitt diagram)

Brudd 1 var skummelt og betød en nedtur i hvert fall til 300, mens brudd 2 viste seg å være ganske så fatalt. Kursmålet pekte på 220. Kursen bunnet ut i underkant av 200. Overført til 2014 blir det slik (zoomet inn på det siste året):

(Mitt diagram)

Brudd på 15 700 er salgssignal, mens brudd på 14 800 kan bety en smell ned til 13 000, igjen beregnet som standard kursmål ved slik brudd. Her bør helst flere signaler i kursdiagrammet bekrefte bruddene (kryss i glidende snitt, økt volatilitet i Bollinger Bands, divergens i MACD, lange svarte candlesticks for eksempel). Men det er også verdt å merke seg at i 1929 var nedgangen fra toppen (380) til kursmålet på 220 på rundt 42 %. Til 200 var det cirka 47,5 %. I 2014 vil en nedgang fra 16 600 (avrundet) til 13 000 være i størrelsesorden 22 %. Ikke akkurat 1929 altså, om historien skulle gjenta seg rent grafisk.

RSI viste forøvrig et fint lite brudd i september, som varslet styrke og en stigende trend en måneds tid etterpå. Bruddet ned nå i januar viser svakhet og et trendskifte igjen – sannsynligvis til en mer sidelengs utvikling. Men da bør vi holde oss over 15 700. Jeg tipper vi får en god del kjøpsinteresse på 15 700, i hvert fall i første omgang, med mindre fundamentale nyheter overskygger optimismen kjøpere vil bringe med seg på det nivået.

Men tilbake til Haugens trendlinjer, som jeg altså er skeptisk til, med unntak av den aller siste lille RSI-trenden etter august 2013. Den er helt lik min egen. 14 dagers RSI uttrykker som vi vet stigningstakten for de siste 14 dager. Det kan indikere noe om styrkeforholdet mellom bulls og bears, også den første kommende måneden eller to. Men hva sier 14 dagers stigningstakt for en periode på tre år? Haugen må gjerne få redegjøre for det ved en anledning. Han trekker ofte slike lange trendlinjer i RSI, og her finner han også at «Det kom et brudd allerede i slutten av august, og det kan ha vært et tidligsignal om et forestående trendbrudd». Men hvilke underliggende fundamentale krefter vil han vise til der et eventuelt trendbrudd i 14 dagers RSI i august innvarsler et trendbrudd i kurs i januar året etter? Hvor har han det fra? Hvordan vil han råde sine lesere til å kjøpe og selge aksjer basert på et slikt brudd? Her kunne han like gjerne trukket sine parallelle trendlinjer i RSI fra for eksempel mai 2012, og de ville da vært paddeflate, med solide topper hele veien og uten brudd. Hvordan tolker han det? Dette ville for øvrig vært også teoretisk riktig, for som topper og bunner i diagrammet viser: stigningstakten per topp per 14 dager har ikke blitt høyere og høyere etter mai 2012, selv om trenden i kurs er opp. Hvorfor er da Haugens trend i RSI opp?

Trendlinjene hans i diagrammet er etter mitt skjønn også ganske vilkårlige. Den første bunnen ble satt da børsen var kaotisk og «ute av balanse». En slik bunn blir ofte en statistisk utligger, ganske tilfeldig, og kan filtreres bort. Det er erfaringsbasert. Hva om sluttkursen hadde endt noen få poeng over eller under der den endte? Hva om han hadde brukt et Close-chart og ikke et HL-chart? Da ville trendlinjen kunne avveket med 100 poeng eller mer to og et halvt år etterpå, så lenge den kun tangerer ett datapunkt på et senere tidspunkt (november 2012). Lange trendlinjer som dette er og blir omtrentlige.

Haugens nedre trendlinje er med andre ord ikke reliabel, heller ikke ut fra faglitteraturen (for eksempel bøkene på pensumet i CMT både før og nå; Edwards & Magee, Pring, Murphy, Kirkpatrick & Dahlquist…). Å trekke en trendlinje har også et bestemt formål, nemlig å gi et kjøps- eller salgssignal dersom den blir brutt (f.eks. Pring). Da må den trekkes nøyaktig mellom reliable datapunkter, og om mulig mellom flere enn to.

Haugens øvre trendlinje er også trukket vilkårlig og er helt uten signifikans det første halve året. Det ser du av at kursen krysser både opp og ned flere ganger som om den ikke var der. Imidlertid er den «parallell» med den nedre linjen. Antagelig er det derfor den er trukket slik. Men også det å alltid trekke parallelle linjer er noe som går MOT faglitteraturen på området. Trendlinjen trekker du på nedsiden i en opptrend, og på oppsiden i en nedtrend. Den motsatte siden blir som den blir i følge punktene på den siden; parallell eller med en annen vinkel.

Derimot gir det både teoretisk og empirisk mening å trekke linjene der kursen faktisk har snudd, og også slik at linjene går parallelt med et glidende snitt (for eksempel 200 dager for et flerårig perspektiv, eller 50 dager for et mellomlangt på noen måneder). Her har Haugen brukt 200 dagers SMA. Men i så fall er det bare det siste året som gir riktig stigningstakt, og i så fall er det igjen bare brukt ett datapunkt. Dersom han hadde brukt to ville det sett slik ut:

De siste fem måneder er det attpåtil en ganske parallell øvre linje, om man vil forsøke å trekke en slik. Her går den nedre linjen mellom (minst) to representative datapunkter, og den er også representativ for den lengre stigningstakten. Bruddnivået ligger i overkant av 15 500, men om et par uker er det 15 700 som gjelder. Et viktig nivå altså. Men Haugens linje går nå på rundt 15 250. Hvilken signifikans mener han å finne der?

I et litt kortere perspektiv med et snitt på 50 dager ser det slik ut:

Her kan man også tegne parallelle linjer. Men uansett: her har du allerede et brudd i en sterk stigende mellomlang trend. Bruddet kom på fredag den 24., noe som forklarer markedsatferden den dagen (kraftig salg). Akkurat nå er DJIA 0,12 % pluss (klokka er 17:00 mandag), noe som betyr en liten pause så langt i dag. Men det er naturlig med noe mer nedgang etter et slikt brudd, kanskje til 15 700?, før en sving eller pullback opp igjen.

Men la oss si Haugen har tenkt riktig, og bare trukket linjene unøyaktig. Hvordan blir det da? Hvis du trekker linjer nøyaktig der punktene faktisk er får du følgende diagram:

Oj da. Den nedre trendlinjen er nå «egentlig» nede på cirka 14 500. Om fem-seks uker er linjen på 14 800. Men den er ikke på 15 250 før om et halvt år. Med et HL-chart (slik Haugen har brukt) er den nøyaktige linjen for øvrig nå på cirka 14 700. Igjen kan det tyde på at nivået 14 800(/14 700) kan bli viktig.

Trendlinjer er viktige i et hvert diagram. Noen ganger tegnes de raskt bare for å omtrentlig illustrere trendens retning og gi en helt omtrentlig kanal. Kanskje er det det Haugen (og Investtech) gjør. Men de kan også tegnes mer nøyaktig, og i så måte angi nivåer for støtte og motstand. Der de sammenfaller med tidligere topper og bunner (horisontal støtte og motstand) eller viktige glidende snitt gir de da ganske så tydelige signaler skulle det komme et brudd. Det er på brudd man kjøper og selger. Og gitt at det er slik: Da kan man jo like godt tegne trendlinjene mest mulig nøyaktig i utgangspunktet?

De neste uker vil gi mange svar. Ett av dem er: Dersom 15 700 ryker, kommer det kjøpere inn på 15 250 – 15 300? 14 800? Det skal faktisk bli interessant å se, også hvilke nivåer NASDAQ og S&P500 er på akkurat da. Men enn så lenge lurer jeg fremdeles på det empiriske eller akademiske grunnlaget Haugen (og Investtech) har for å tegne trendlinjer som de gjør – lange linjer med bare en retning, gjerne trukket gjennom bare ett eller to datapunkter, helst med linjediagrammer og helst parallellforskjøvet med en annen linje. Jeg tar gjerne referansen til fagfellevurderte artikler eller til snarveien – de beste oversiktsverkene på markedet.

De sannsynlige scenarier for de neste uker vil jeg for øvrig mene er:

1. Dette er starten på en ganske standard korreksjon. Det betyr normalt 3 – 5 uker (fra toppen til bunnen) med hovedretning svakt ned og med en bunn 5 – 12 % fra toppen. 14 800 er for eksempel 11 % fra toppen. 15 700 er cirka 5 % fra toppen. Hvis så skjer kan vi igjen få starten på en stigende mellomlang trend før mars, noe som er gunstig for trendtradere.

2. Dette betyr en endret stigningstakt til sidelengs eller svakt opp eller ned de neste måneder. Da kommer som regel solide svingninger opp og ned, slik vi så det fra juni til oktober 2012. En slik ny retning varer normalt i to – seks måneder, og gir gode muligheter for swingtradere. 50 dagers SMA vil gå ganske sidelengs og kursen vil krysse både opp og ned gjennom snittet.

3. Dette er starten på et kraftig fall. I så fall ville jeg sett nøye også på NASDAQ og S&P500 de neste dager og uker, for å få bekreftelser i samme signaler og parallelle brudd der. Jeg ville også fulgt med på fundamentale nyheter fra Kina og Japan, USA og EU, pluss eventuelt internasjonal politisk uro. Teknisk analyse alene blir litt for spinkelt dersom man tar høyde for et krakk a’la 1929. Da var det en helt annen situasjon med tanke på økonomi og rente i USA (5 %), for eksempel. Dette er akkurat nå ikke det mest sannsynlige scenariet, men det er fem-seks år siden forrige bunn så det ville ikke vært helt overraskende med en nedtur på 22 % heller. Kanskje smeller det i Kina? Går det hardt ned gjennom 14 800: Selg alt og kjøp XACT Derivat BEAR en kort periode.