Oddmund Grøtte: Aksjekjøp og daytrading

9788271462550Oddmund Grøtte, Aksjekjøp og daytrading – Metode, psykologi, risiko og strategier. Hegnar Media, 2. oppl 2006 (2002).

Jeg har anmeldt denne boken en gang før, da jeg blogget som Stocksurfer (2011 – 2012). Dette er en nyskrevet anmeldelse.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg var ganske kritisk som Stocksurfer, og jeg er fremdeles mest kritisk til denne boken. Men det er også lyspunkter her. Først noen formalia:

Boken ble skrevet i 2001 – 2002 (1. opplag 2002), men kom i ny og utvidet utgave i 2006. Nytt var forordet (12 s) av Peter Warren, og noen flere kapitler. Den nye utgaven teller i alt 604 sider.

Eksemplene stopper stort sett i 2001, noen av dem er fra 1990-tallet, noe som gjør boken noe utdatert. Ellers er den ment å gi en grunnleggende innføring og et vidt overblikk over aksjehandel i mange av dens ulike varianter, med vekt på daytrading, teknisk analyse og psykologi. Her har den et annet perspektiv enn min egen bok, som fokuserer på trading på uke- og månedsbasis og ellers har en helt annen oppbygning og pedagogisk grunntanke. Grøttes bok er i følge forlaget solgt i 20 000 eksemplarer.

Aksjekjøp og daytrading har foruten et forord (Warren) og en innledning, 13 kapitler, et etterord og et appendix. Det savnes en indeks og en bibliografi, foruten en mer nøyaktig kildehenvisning.

På 600 sider skal det godt la seg gjøre å ikke få presentert en del nyttig kunnskap om aksjehandel. Det klarer også Grøtte. Her er det talløse sitater, råd og visdomsord, og raske innføringer i indikatorer, risikohåndtering, strategier, også videre. Og mye statistikk. Ganske imponerende på sitt vis, og Grøtte gjorde utvilsomt et nybrottsarbeid her ved å gi ut en så omfattende bok om aksjehandel på norsk. Veldig mye her må kunne kategoriseres som riktig, selv om den pedagogiske fremføringen kanskje ikke alltid er like overbevisende. Men på den negative siden vil jeg notere følgende:

Boken har store redaksjonelle svakheter. Jeg synes den er rotete oppbygd. Mange temaer inneholder 30 % flere ord enn nødvendig, og det er mange gjentagelser og mye rent sidefyll. Et eksempel er kapittelet om psykologi. Det begynner med en tre siders «story» om at du er i et Casino. Holder det ikke med en halv side? Dette var kanskje måten å skrive på på den tiden, før Internett lærte oss at stringens er nøkkelen til å holde på leserens oppmerksomhet. Det var dessuten skrivemåten til Victor Niederhoffer i The Education of a Speculator (1997), en bok Grøtte selv oppgir som en sterk innflytelse, men som han så sent som i 2014 talende nok også beskriver som  «a very tough read«. Grøttes bok er ikke «a tough read», men den er altfor lang i forhold til innholdet.

I tillegg får jeg stadige hickups underveis, fordi språket er unøyaktig. Det er ingen stor blunder å skrive at «Det klassiske verket til Charles Darwin, også kalt evolusjonsteorien (læren…» (s. 65). Vi skjønner hva han mener. Derimot er det direkte misvisende å skrive om glidende snitt at «Slutter aksjen over gjennomsnittet, er det en positiv trend». Det riktige er at retningen på snittet definerer trenden. Hvis kursen over tid også legger seg over, er det en bekreftelse. Eller hva med denne sekvensen: 1: «…det å kjøpe aksjen kanskje er mindre viktig enn exit og risikokontroll» (s. 220), men også 2: «Viktigheten av exit, altså når du skal selge aksjen, kan ikke læres bort». Hva betyr dette? Vil du ikke, eller kan du ikke, lære bort viktigheten av exit, Grøtte?

Slik kan man gå lett forvirret gjennom hele boken (første gang man leser den) og lure på hva som egentlig menes. Det er synd, fordi Grøtte virker å ha snappet opp de gode rådene og de generelle prinsippene på ganske mange felt. Han lykkes derimot ikke like godt med å formidle innsiktene slik at andre kan ta dem til seg.

Andre unøyaktigheter er av mer formell karakter, av typen «en trader ved navn Welles Wilder… utviklet RSI i 1976». Det riktige er vel at J. Welles Wilder jr. utviklet RSI i 1978, og at han da hadde sluttet som trader. Grøtte bruker også den gamle 30/70-inndelingen, mens de fleste tradere som behersker RSI vet at Andrew Cardwell på 1980-tallet viste at RSI i en sterk opptrend ligger på 40/80 og i en sterk nedtrend på 20/60. Dette trendbekreftende aspektet er av det aller mest essensielle ved bruken av RSI, i tillegg til at du må se på både topper og bunner i RSI-swings og også bruke flere verdier enn 14 dager. Dette sier ikke Grøtte noe om. I stedet får vi vite at «…RSI det meste av tiden ikke forteller oss mye» og at RSI ikke kan brukes når aksjer trender. Det vil jeg si er ganske misvisende, selv om RSI selvsagt ikke kan brukes i enhver situasjon.

I det hele tatt får du presentert flere indikatorer – når vi først er inne på slike – uten at du lærer å bruke dem riktig. De presenteres også mangelfullt. RSI er nevnt. MACD er et annet eksempel. Eller Bollinger Bands. Eller hvordan du identifiserer støtte og motstand, formasjoner, trendlinjer og brudd. Det fører frem mot en mangel på sammenheng i boken, ettersom Grøtte gjennomgår en del ting han har lest, men kanskje selv ikke behersker (?), og rett og slett dropper helt når han mot slutten presenterer et forslag til metode. Metoden er da rent mekanisk. Borte er all teknisk analyse, og all psykologi. Det er litt underlig, men kanskje ikke overraskende. Tidligere er det altså presentert det jeg vil kalle unøyaktig og mangelfull teknisk analyse, og indikatorer der konklusjonen egentlig er at du kanskje ikke bør bruke indikatoren ettersom den er upålitelig, eller ikke fungerer i alle markeder. Men egentlig er det ikke sikkert problemet er indikatoren. Kanskje er problemet heller Grøttes forståelse og beskrivelse av den?

En siste kritisk innvending er enkelte snarveier som er tatt. Inspirasjonen fra Niederhoffer er nevnt. Herfra er det i første rekke hentet modeller og analogier, for eksempel til gambling, spill og økologi. En annen viktig inspirasjon er Alexander Elders bok Trading for a Living. Her er det hentet både standpunkter, metaforer, kilder og hele avsnitt, som noen ganger bare er oversatt og gjengitt som egen tekst. Jeg har nevnt dette før.

Elder oppgir for eksempel to kilder på massepsykologi: Mackay (1841) og LeBon (1897). Grøtte refererer til akkurat de samme kildene, men har endret årstallene til Mackay (1852) og LeBon (1893). De riktige årstallene er forøvrig 1841 og 1895 (fransk)/1896 (engelsk), men at Grøtte bommer her er bare unøyaktighet. Problemet er: Hvorfor ikke spe på med en egen og nyere kilde?

Angående kopier av avsnitt, heter det hos Elder:

When you try to make money trading, do you ever stop to wonder where your expected profits will come from? Is there money in the markets because of higher company earnings, or lower interest rates, or a good soybean crop? The only reason there is money in the markets is that other traders put it there. The money you want to make belongs to other people who have no intention of giving it to you. Trading means trying to rob other people while they are trying to rob you. (Elder, s. 49).

Hos Grøtte heter det:

Hvis du skal tjene penger på trading, har du tenkt på hvor pengene skal komme fra? Er det penger i markedet fordi selskapene tjener mange penger, eller er det på grunn av lavere rente? Nei, den eneste grunnen til at det er penger i markedet er at det er andre tradere som putter dem der. Pengene som du ønsker å tjene, hører til andre som ikke har noen intensjoner om å tape dem til deg. Trading betyr ganske enkelt at du prøver å robbe andre som også prøver å robbe deg. (s. 66)

Det er vanskelig å tro at avsnitt som dette er tatt ut av hukommelsen. Bortsett fra at «good soybean crop» er fjernet, er avsnittet rent plagiat. I beste fall er det snakk om at Grøtte har notert seg avsnittet, og så glemt hvor han har det fra. Sånt skjer. Senere har han brukt notatet i boken, men dermed utelatt kilden av rent slurv. Det er også flere eksempler:

You can be free. You can live and work anywhere in the world. You can be independent from routine and not answer to anybody. This is the life of a successful trader. (Elder, side 1)

Og i Grøttes variant:

Det er ikke så rart at mange drømmer, for som trader tror du at du er helt uavhengig av andre og nyter full frihet. Du tror du kan bo og arbeide hvor som helst i verden; du kan sitte på Tahiti med en bærbar PC i fanget mens tærne plasker i vannet. Bort fra stress, mas og sjefer. Du kan frigjøre deg fra avhengighet og rutiner og ikke stå til ansvar for noen (bortsett fra deg selv, noe du forhåpentligvis ikke undervurderer etter å ha lest denne boken). Ingen pendling til og fra jobb på overfylt buss. Ingen dress. Ingen klokke. På godværsdager kan du ta deg en fridag og dra på stranden. Hvem lar seg ikke friste av dette?

Dette er faktisk livet til flere suksessfulle aksjetradere som jeg har møtt de siste par årene… (Grøtte s. 13, min uth.)

Også dette er avskrift, men her er det skjult i at Grøtte har fylt på med masse ekstra (unødig) tekst. Men igjen, er det slurv eller plagiat? Og har han virkelig møtt disse traderne, eller har han bare skrevet av Elder? I alle tilfeller er det en ikke helt etterrettelig snarvei, å bare kopiere andres meningsinnhold på den måten og gi det ut som eget åndsverk. Og hvor mye av boken gjelder det, egentlig? Jeg vet ikke, men jeg synes ikke det virker tillitsvekkende.

Kanskje er jeg litt for kritisk til boken, for det er også eksempler på at Grøtte ikke bare har kopiert kilder eller kildenes kilder, men faktisk gått til selve originalkilden og lest innholdet. Det er bra kildearbeid. Han har også gjort mye selvstendig arbeid og vurderinger, også på børsen, og fått med seg essensielle aspekter av mye av det han gjennomgår. Boken må også leses i lys av det var hans første bok (han har skrevet to), og at han tråkket opp mye norsk mark anno 2002. For alt dette skal han selvsagt ha kreditt.

I sum vil jeg derfor si at det er mye riktig i Aksjekjøp og daytrading. Grøtte kunne fått godkjent, om jeg hadde lagt godviljen til og oversett sidefyllet, snarveiene og presisjonsnivået, og det som burde stått, men som mangler. Likevel mener jeg at boken ikke innfrir per 2014. Kanskje holdt den bedre mål i 2002 og 2006. Da jeg skrev min egen bok noterte jeg i forordet at jeg har opplevd «den norske litteraturen på området som mangelfull og til dels utdatert. Terminologien er upresis. Innenfor teknisk analyse finnes ikke et godt innføringsverk i det hele tatt» (s.8).

Det var blant annet denne boken jeg hadde i tankene. La meg derfor avslutte slik: Jeg tror denne boken har hatt en funksjon, men at den nå kanskje burde pensjoneres.

 

2 kommentarer om “Oddmund Grøtte: Aksjekjøp og daytrading

  1. Hadde egentlig lyst til å skrive en kritisk anmeldelse av boken selv, men denne anmeldelsen sier det meste: gjentagelser, gjentagelser, gjentagelser. En del underliggende selvmotsigelser i mye av det han sier.

    Jeg kjøpte boken for å få et innblikk i aksjehandel og trading generelt. Det har jeg fått, men dette kunne blitt oppsummert på max 300 sider. Svend Egil Larsen må være nær kompis av Odmund Grøtte for å anbefale denne boken.

    Jeg skulle likt å visst bruttoinntekten som Oddmund har fra trading, fordi jeg er ikke overbevist etter denne boken.

  2. Det er derfor de skriver bøker for de ikke mestrer trading. Darvas tjente ikke en krone etter at boken hans kom ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s