Jeg fikk en epost av en følger for noen dager siden, med et spørsmål om jeg hadde blogget før. I en blogg han nå ikke kunne finne igjen på nettet. Visstnok hadde denne andre bloggeren dokumentert en avkastning på opp mot 10 % i måneden, og stort sett truffet på det meste av analyser. Men så forsvant bloggen fra nettet. Bloggeren hadde vært anonym, men hadde kalt seg Stocksurfer. Han (?) minnet visst litt om meg, i analyser, grafikk og skrivemåte.

Vel, svarte jeg. Stocksurfer er fortid. Men det er riktig at det var jeg som var Stocksurfer. Den bloggen hadde jeg gående fra november 2011 til juni 2012. Eksperimentet var avgjørende for at jeg fullførte boken min, og at jeg senere var såpass trygg på meg selv at jeg sendte manuset rett til Gyldendal og håpet på et positivt svar. Bloggen viste at jeg «hadde rett», så og si, at avkastningen var så høy som jeg trodde (men ikke så høy som epostavsenderen husket) og at analysene var treffsikre nok på det stadiet og dessuten traff bedre og bedre over tid. Mer om dette under.

Det litt overraskende var at jeg ikke trodde jeg hadde følgere i den bloggen. Jeg skrev for meg selv, mest for å lære, men også for å forplikte meg mer, for å backteste analyser i dagbokstil, og holde oversikt over egen avkastning over noen måneder. I 2011 og 2012 var jeg fremdeles i en utviklingsfase. Bloggen var ikke noe jeg markedsførte eller nevnte noe sted, det være seg i diskusjonsfora eller på Facebook eller andre steder. Jeg fikk den heller ikke lenket opp fra andre blogger, eller omtalt av andre (Disse tingene gjør jeg forsåvidt ikke nå heller).

Men når jeg nå ser på statistikken igjen, hadde jeg faktisk et og annet besøk:

Fra en beskjeden start tok besøket seg opp, og dalte så igjen etter at jeg sluttet å skrive i juni 2012. Stocksurferbloggen avpubliserte jeg fra nettet en gang i 2013. Jeg har nå republisert den (april 2014), for dokumentasjonens skyld.

Jeg kan med sikkerhet si at jeg er en bedre skribent og analytiker i dag. Men nå har jeg tatt en nøyere titt på Stocksurfer igjen. Nivået er mer enn akseptabelt. Først litt fakta:

Jeg skrev totalt 43 poster, begrenset til maks 7-8 i måneden. Skrivearbeidet avtok i praksis etter april 2012, da jeg fokuserte mer og mer på bokmanuset.

Avkastningen dokumenterte jeg fra november til og med mars, ved å legge ut grafikken fra nettmegleren min. Slik var tallene:

januar og februar 2012

Dette er et veldig kort tidsrom å måle avkastning på, og kan ikke brukes som målestokk over lenger tid. Men det er dette som ble dokumentert. Det hører også med at jeg hadde forholdsvis lite midler på denne kontoen (noen hundre tusen), noe som gjorde psykologien enklere. Risikoen var lav, men høyere enn i dag. Jeg handlet blant annet med gearede ETP-er. Jeg kunne også handle enkelte lite likvide aksjer, uten å by mer enn gjeldende salgskurs for hele posisjonen. Men jeg brukte nøyaktig de samme metodene som nå, om enn ikke like sofistikert og med like stort arsenal av signaler, teknikker og indikatorer. En grunnleggende innføring i metodene er nå beskrevet i boka mi.

OSEBX var opp med cirka 11 % i denne perioden. Etter mars tapte jeg et par-tre prosent både i april og mai, som skyldes at børsen gikk midlertidig «over the top» disse månedene. Jeg handlet lite short på den tiden, men en og annen BEAR ETP. Etter mai var OSEBX omtrent i null siden november, mens jeg var opp noe over 30 %:

Avkastning per måned. Referansen er OSEBX

Spesielt november og januar var eksepsjonelle måneder for en ikke-daytrader. Men børsen var mer volatil da enn den har vært de siste par år, og det var dessuten mange aksjer som ga tydelige signaler. Det florerte av brudd og formasjoner, både opp og ned. Det gjorde det ganske «enkelt» å generere avkastning.

Perioden var dessuten ypperlig å teste et handelssystem i. Alle kan gjøre det bra når det går jevnt og trutt oppover (februar). Men testen kommer der OSEBX går mye opp og ned (november), litt opp og ned (desember), og nesten flatt (januar). I alle disse markedene var jeg kraftig opp. Svakheten jeg hadde på den tiden, var at jeg gikk i minus i en måned der tendensen var tydelig ned (mai). Det var som sagt svakt, men årsaken er altså at jeg knapt shortet aksjer på den tiden. Ellers fungerte mine modeller og teknikker ypperlig i alle typer markeder. April var en overgangsmåned der jeg tror veldig få ikke-daytradere klarte å gå i pluss, så den får godkjent.

Hva med analysene? Av de 43 postene var noen av dem rene kommentarer, noen handlet om andres anbefalte aksjer, en var en bokanmeldelse og noen var kunnskapsposter om teknisk analyse. Men om jeg tar med samtlige poster om aksjer eller indekser som inneholdt analyse, ser statistikken slik ut:

Det viktigste her er retning, at aksjen/indeksen gikk den veien jeg analyserte meg frem til, etter at analysen ble gitt og innenfor det tidsintervallet som ble satt. Retningen tar hensyn til inngang, som betyr at retning er målt ut fra analysedato (eller gitt brudd-, kjøps- eller salgskurs), og med signifikant avstand til denne. Med signifikant avstand er også innberegnet at avkastningen (for enkeltaksjer) i perioden må være signifikant bedre enn referansen (OSEBX) i samme periode. I praksis vil dette si flere prosent. Dette er strengere kriterier enn å måle ut fra gjennomsnittskurser, og bare ta hensyn til retning. Der det er markert både en pluss og en minus, er det noe som er riktig i analysen og noe som er galt. Der det er analysert flere aksjer i samme post har jeg satt + eller – per aksje.

Ikke alle analyser inneholdt et kursmål. I tabellen har jeg markert de analysene som hadde et konkret kursmål, og der kursmålet ble nådd eller ikke innenfor satt tidsramme.

Jeg har også vurdert den overordnede analysen, som ofte inneholdt merinformasjon, for eksempel om volatilitet, hva som skjer dersom et nivå blir brutt, og så videre. Analysen kan også ha vært feil på kort sikt, men riktig på lang, og denslags, som gir både minus og pluss.

Totalt sett ser jeg ikke noe behov for å være beskjeden her. Resultatene er svært gode. Her er det ikke gjort selektive utvalg, men tatt med samtlige analyser i perioden. Det som teller mest er naturligvis timing og retning, som gjør at man investerer med den kommende trenden.

Det er gitt 36 analyser av aksjer eller indekser som angir kommende retning, eventuelt retning etter brudd, og av disse er 27 ren treff. Det gir en treffprosent på 75. Dette er signifikant høyere enn det høyeste som er målt i CXO guru index, men datamaterialet er selvsagt begrenset til 7 måneder og 36 analyser. Det gjør usikkerheten høy. På den annen side er det gitt en rekke analyser med treff med tidshorisont bare på noen få dager, noe som er atskillig vanskeligere enn å spå retningen på noen måneders sikt. Totalt var det bare 5 analyser som ga klar bom, mens 4 analyser ga delvis treff/delvis bom. Disse teller ikke i de 75 %.

Hvis jeg skal trekke noe innenfor de 75 %, er det at noen av analysene er litt vage. Men det har mest med språk å gjøre. Andre analyser gir setup og ikke anbefaling «after the fact» (for eksempel etter et brudd). De sier ting som «dersom vi får et brudd, vil vi se en oppgang». Her har jeg gitt treff kun dersom bruddet kommer og oppgang følger umiddelbart, og dessuten at hele analysen legger opp til at nettopp dette kommer til å skje. I «riktig retning» har jeg dermed inkludert helheten i analysen og angitt tidsperspektiv, og at også bruddnivået må være signifikant som kjøpssignal. At denne typen setupanalyse kan utnyttes til kjøp og salg på gunstige nivåer og til å forutse retning, bekreftes av egen avkastning.

Mitt liv som Stocksurfer er nå over, og jeg blogger i denne nye bloggen med fullt navn. Jeg har også skrevet og utgitt en bok om aksjer. Men perioden som den anonyme Stocksurfer viste at jeg var bedre enn jeg trodde, og bekreftet at modellene mine holdt og at jeg faktisk kunne skrive og gi ut en innføringsbok om hvordan man lykkes på børsen. Så hvil i fred, gamle venn. Og takk for sykkelen og alt turutstyret 🙂

April 2014
Stig Mikalsen