Edwin Lefèvre: Reminiscences of a stock operator

Stock OperatorEdwin Lefèvre: Reminiscences of a stock operator. Annotated edition, John Wiley & Sons 2010.

Edwin Lefèvres (1871 – 1943) fortelling om spekulanten Larry Livingston er blant de få virkelige klassikere innen sjangeren børsrelatert litteratur. Boken ble utgitt første gang i 1923, etter å ha vært trykket som illustrert føljetong i nyhetsmagasinet The Saturday Evening Post i 1922-23. Deretter har den blitt trykket opp igjen i utallige versjoner og opplag, deriblant som tekst, som illustrert originalversjon og som tekst utvidet med kommentarer og et vell av autentiske bilder fra perioden boken omhandler. Min versjon er den sistnevnte, med forord og etterord av Paul Tudor Jones og fyldige kommentarar av John D. Markman.

Fortellingen er en roman á clef, en historie bygget på livet til autentiske personer og hendelser, men med oppdiktede navn. Lefévres bok om Livingston er egentlig fortellingen om traderlegenden Jesse Lauriston Livermore (1877 – 1940) der det biografiske innholdet visstnok skal være rimelig korrekt, mens det fiksjonsmessige (med noen få unntak kommentert av John Markman) er holdt på et minimum.

Fortellingen er i jeg-form, og begynner med hvordan Livingston/Livermore som tenåring (rundt 15) tjente sine første penger på aksjer og råvarer ved å inngå veddemål i såkalte «bucket shops». Dette var arenaer spredt rundt i landet, ment for spekulanter og «folk flest» som ikke kunne handle på børsene i New York, Chicago eller Boston. Metodene til Livermore var flere, men blant annet utviklet han en særegen sans for å forutse kursbevegelser ved å holde øye med tickermaskinen («reading the tape»). Dette var forløperen til teknisk analyse. Metoden fungerte så bra at Livermore etter hvert begynte å loppe spillebulene der han opererte. Deretter ble han bannlyst overalt der de kjente ham igjen.

Senere havnet han på NYSE og andre børser, med metoder som nå var utviklet til annen form for spekulasjon, deriblant ren markedsmanipulasjon, som før reguleringene på 1930-tallet faktisk var ansett som helt legitimt på børsene i USA. En «stock operator» er som boken også sier bare en litt finere benevnelse på en «stock manipulator». I lange perioder ble Livermore betalt for å manipulere kurser slik at de dominerende aksjeeierne skulle tjene mer penger.

Som mer egenrådig og eksentrisk aktør på børsen ble Livermore både søkkrik og lutfattig opptil flere ganger. I 1907 var han god for 3 millioner dollar. I 1912 derimot, var han konkurs og skyldte 1 million. Noen år senere var han rik igjen, og eide flere herskapelige eiendommer og landsteder, «en flåte av limousiner», og to yachter der den ene var så stor at den ble konfiskert av den amerikanske marine under første verdenskrig og brukt som krigsskip. Størst var formuen hans etter krakket i 1929. I følge Wikipedia var han da god for 100 millioner, etter å ha shortet børsen like før krakket.

I denne sammenhengen er det verdt å nevne at Livermore gjerne tjente sine penger ved å satse alt han eide på ett kort, det være seg bomull, sukker eller ett selskap. Og at han gjorde dette enten short uten dekning eller long med skyhøy gearing. Bortsett fra denne håpløse og abnormale risikohangen som overhodet ikke er egnet å kopiere, er boken om ham spekket med visdom, lærdom og refleksjoner om hva som skal til (også psykologisk) for å tjene penger på børsen. Det er ikke uten grunn at «alle» store navn i amerikansk børsspekulasjon de siste 25 år oppgir denne boken når de intervjues om hvilke bøker de har lest og hvem de har vært inspirert av. I den kommenterte utgaven er det samlet et eget kapittel på 12 sider med utvalgte sitater fra Livingstons/Livermores munn. Herfra stammer det meste av aksjetradingens mange gylne regler.

Foruten innsikt i Livermores liv, inspirasjon, praktiske råd og riktig traderpsykologi gir boken også et fascinerende innblikk i aksjehandel og spekulasjon slik det foregikk i USA fra 1890-tallet frem til rundt 1922. Den utvidede og kommenterte versjonen er helt fenomenal, ettersom den i lange kommentarer (med autentiske bilder) også forteller om de virkelige personene, selskapene og praksisene bak bokens mange figurer og hendelser. Lite visste jeg for eksempel at USA opplevde en bank- og finanskrise i 1907, temmelig lik den internasjonale finanskrisen som skulle utspille seg hundre år senere. Aksjemarkedet falt også da 50 %. Den gangen ble finansnæringen reddet av ingen ringere enn den mektigste bankieren på den tiden J.P. Morgan, som pumpet egne penger inn i systemet og fikk med seg et kobbel av andre bankierer og banker til å gjøre det samme. (FED ble som kjent ikke etablert før i 1913). Til og med Livermore stilte opp, ved å slutte og shorte aksjer og begynne å kjøpe i stedet. Dette var ikke for å tjene penger, men for å redde finansmarkedet fra kollaps. Livermore kalte senere dette for hans fineste øyeblikk som markedsaktør. Det er uvisst om dette faktisk var Livermores motivasjon, eller om det er lagt i munnen på ham av forfatter Lefèvre, som både før og etter at han skrev dette verket førte en kritisk penn mot Wall Streets mangel på sosial bevissthet og ansvar. J.P. Morgans resept ble for øvrig kopiert av Ben Bernanke i 2008.

Historien om Livermore endte som vi nå vet ikke i 1922. Etter å ha tjent sin siste og største formue på aksjekrakket i 1929, tapte han alt igjen i tiden etterpå og gikk konkurs for fjerde gang. Etter dette kom han aldri tilbake. Han rakk å skrive en egen bok om hvordan man handler aksjer med suksess, How to trade in stocks, som ble utgitt i mars 1940. Den er høyst lesbar i ettertid. Men heller ikke denne ble noen suksess for Livermore i 1940, og i november samme år tok han livet av seg.

Det er senere antydet at Livermore hele livet led av bipolar lidelse, og at dette bidro både til hans maniske stil og høye topper på børsen, og hans dype nedturer psykologisk og økonomisk. Som en slags Guinness-rekord er det også antydet at hans avslutning på livet var en følge av hans tredje ekteskap, med Harriet Metz Noble. Hun hadde vært gift fire ganger før, og alle fire ektemenn hadde tatt livet av seg. Det ble ikke annerledes med den femte.

Livermores tragiske skjebne strakk seg også lenger enn ham selv. Hans andre kone Dorothy ble etter skilsmissen anklaget for drapsforsøk etter å ha skutt deres sønn Jesse jr. i brystet under en krangel. Jesse jr. på sin side var en usympatisk karakter, som tidvis slapp sin Dobermann løs på hjemløse i New York. Han ble alkoholiker og senere diagnostisert som manisk-depressiv, paranoid og suicidal. Han tok livet av seg i 1975, mens han ventet på en rettssak der han var tiltalt for drapsforsøk på en politimann. Som om ikke dette var nok tok også Jesse Livermore III livet av seg, i 2006. Denslags gir mer næring til den legendariske historien om deres opphav, Jesse Lauriston Livermore, og en søken etter svar på hva og hvilke krefter som ligger bak slike triste hendelser og familieskjebner.

Reminiscences i kommentert versjon er en meget lesbar klassiker om en fascinerende karakter og hans kontekst. De mørke sidene ved Livermores liv fremheves knapt. I stedet får man et interessant historisk blikk, og minst 12 sider med gylne sitater og råd.

Bøkene i sine mange utgaver fås hos Amazon. Den kommenterte versjonen koster rundt 27 dollar.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s