Ukeporteføljene fortsetter å slå hovedindeksen. Det var også tilfelle i 2014, men med vekslende hell og med et mulig unntak for Swedbank First. Oversikten 2003 – 2012 er å finne i boka mi, kapittel 20. Oversikten for 2013 finner du i en tidligere post, men jeg inkluderer den også her:

*Tallene avviker på grunn av nøyaktig dato for oppstart og avslutning for de ulike porteføljene.
**Nøyaktig avkastning vil oppdateres om noen dager

En rask oppsummering:
Stig Myrseth (Dovre) var en blek skygge av seg selv hele året, og hadde vært godt i minus hadde det ikke vært for nyhetseffekten. Når Myrseth tar en liten aksje inn i porteføljen sin, stiger den ofte kraftig på denne nyheten. Når han tar den ut faller den. Men avkastningen regnes fra før nyhetene slippes. Dermed får Myrseths portefølje en mye bedre avkastning enn det som er mulig for andre som følger porteføljen. Teknisk timing vil ikke kunne kompensere effekten fullt ut. Effekten er godt dokumentert tidligere (Bjerknes 2010), men jeg har aldri sett denne effekten slå ut så raskt som i 2014. Myrseth hadde også 7,06 % avkastning den aller siste uken. Uten denne feberredningen ville han vært bak hovedindeksen (som var opp 0,9 % den uken).

Peter Hermanrud var opp 24 % frem til sommeren, men falt så spektakulært frem til oktober, der han plutselig var 8 % i minus. Fadesen skyldtes i første rekke satsing på seismikk (Dolphin først og deretter PGS). PGS gikk deretter litt i pluss igjen, før Hermanrud endelig avhendet sektoren. Hermanrud endte året i pluss, men også han må sies å ha vært en skygge av seg selv det siste halve året av 2014.

Innsideporteføljen rendyrket sin investeringprofil i 2014 ved å kun ta hensyn til nylige innsidekjøp. Det var egentlig bom i hele 2014, med ett unntak: NIO. NIO steg 122 % fra slutten av oktober til midten av desember, og reddet porteføljen helt på egenhånd. Etter oktoberkorreksjonen på børsen lå innsideporteføljen rundt 8 % i minus og langt bak hovedindeksen. Også desembervalgene Archer og Data Respons bidro positivt.

Nordea klarte seg greit, men også de var heldige mot slutten av året. Roland og co. var bare opp 4,5 % den 16. desember. Uheldige satsinger på Golden Ocean og Aker trakk ned.

Tunaal (DNB Markets) satte personbeste med 35,4 %, etter å ha truffet godt blant annet med oppdrettsfisk, BWLPG, HLNG og NHY. Fra 16. til 23. desember fikk de dessuten en kjempekule med DETNOR, som steg 40 % den uken og brakte porteføljen fra 18,4 % til 35,8 %. Men det hører med at oljeaksjen DETNOR hadde vært i porteføljen en stund og totalt ga 11,7 % negativ avkastning for DNB Markets.

Vinner i 2014 ble Albert Collett (Arctic), som gjorde det bra hele året. RCL, sjømat, NHY og BIONOR var blant vinnervalgene for Collett. Men det skal sies at også Collett dro spesiell nytte av nyhetseffekten. Denne effekten vil ikke slå veldig sterkt ut for store aksjer, og i hvert fall ikke når aksjen beholdes i flere måneder (NHY som eksempel). En som følger porteføljen kan dra nytte av god teknisk timing. Men lille BIONOR ble valgt to ganger (eller var det tre?), og steg kraftig på selve nyheten. Deretter ble aksjen raskt tatt ut igjen, gjerne etter bare en uke i porteføljen. Uten dette trikset ville Collett trolig endt jevnt med DNB Markets, uten at jeg skal frata Collett æren for å ha levert kjempeavkastning nok en gang.

Konklusjon:
Innsideporteføljen og Myrseth velger nå konsekvent aksjer med så lav likviditet at det er vanskelig å følge dem. Aksjene er ofte også lite analyserte og transparente. Skal du inn med 100 000 kroner vil du måtte betale premie, aksjen vil ha gått en del før du faktisk får kjøpt den, du vil kunne få negativ spread-effekt ved avhending og det er høy risiko knyttet til at du ikke vil ha nok informasjon om aksjene og «second opinions» fra ulike analytikere. Alt dreier seg om tillitt. Enten til Myrseth eller til selskapenes innsidere. Samt at du bør finne riktig timing og absolutt ta hensyn til det tekniske bildet for hver aksje. Hverken Myrseth eller Innsideporteføljen bryr seg nevneverdig om trender eller gunstige kjøpstidspunkter for eksempel.

For Nordea, DNB og First (som alle overveiende velger store aksjer med bred analytikerdekning) ser det beste valget ut til å stå mellom DNB og First. DNB (Tunaal) har vært veldig gode i alle år fra 2009, med unntak av 2011. Hermanrud/First var uheldig i 2014, men kan fort komme tilbake i 2015. Han har en veldig sterk track record.

Førstevalget for 2015 ser imidlertid ut til å være Albert Collett. Han leverer nå sterk avkastning år etter år, og varierer utplukket av aksjer godt mellom mest store og noen små. Han har også annonsert at han i denne konkurransen er mer «timing- og tradingorientert» enn når han forvalter et fond. Det ser ut til å være en vinneroppskrift for alle som vil handle aksjer på mellomlang sikt. Om Collett slår til i 2015 gjenstår å se. Men med litt teknisk analyse og gode stop loss-nivåer som ekstra hjelpemiddel, har du trolig en enkel oppskrift for å slå hovedindeksen greit: Kopier ukeporteføljen hans.